: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
Notater
Christian Krohg (født 15. januar 1777 i Gjerdrum, død 10. november 1828 i Christiania) var en norsk politiker, bror- og svigersønn til Nicolai Frederik Krohg, sønn til Georg Anton Krohg, far til Georg Anton Krohg.
Han tok juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet 1797. Han ble 1800 ansatt som adjunkt ved dette universitetet. I 1803 ble ha utnevnt til ekstraordinær juridisk professor, og beholdt dette embetet ett år før han ble assessor ved Stiftsoverretten i Trondheim. 1814 ble han utnevnt til professor i lovkyndighet ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), men tiltrådte aldri dette embetet. Han møtte som representant for Søndre Trondhjems Amt på det første (overordentlige) Storting. I november 1814 ble han utnevnt som medlem av den nye regjeringen som medlem av statsrådavdelingen i Stockholm. Den stillingen hadde han inntil han etter eget ønske trådte ut med virkning fra 1. januar 1819. Av Riksforsamlingen på Eidsvoll ble han valgt til medlem av komitéen som skulle utarbeide forslag til ny "almindelig civil og criminel lovbog", i samsvar med grunnlovens §94. Da han trådte ut av regjeringen i 1819 overtok han alene ansvaret for å utarbeide et slikt lovforslag.[1] Arbeidet trakk i langdrag og lovforslaget ble flere ganger utsatt. Dette førte til at tilliten til Krohg ble mindre. I 1828, etter at en tidsfrist satt av justisdepartementet ikke ble overholdt, fremmet regjeringen forslag om å nedsette en ny komisjon, uten Krohg som deltaker. Forslaget ble oppfattet som en stor ydmykelse og Krohg tok i 1828 sitt eget liv.[2] En ny kriminallov ble først vedtat i Stortinget i 1842 og en samlet sivil lovbok ble aldri vedtatt.
Han møtte som representant for Søndre Trondhjem Amt på alle Storting 1821-1828. En periode var han også stortingspresident.
Han var leder for konstitusjonskomitéen og førte i pennen innstillingen som gjorde Stortinget i stand til å forkaste unionskongens, dvs. Karl Johans, grunnlovsforslag i 1824. Innstillingen er datert 17. mai dette året. På grunn av denne innsatsen ble Krohg en helt for mange. Han døde under ulykkelige omstendigheter i 1828. Det kom da snart inn forslag om å reise et monument over ham. Forslaget fikk støtte bl.a. av Henrik Wergeland.
Det ble reist en minnestøtte over ham ved Nybrua i Oslo (Krohgstøtten). Det ble avduket 17. mai 1833. Henrik Wergeland holdt tale før avdukingen, og støtten var i flere år et midtpunkt i nasjonaldagsfeiringen i byen. Krohg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Han var farfar til sin navnebror maleren og forfatteren Christian Krohg.