Adolph Tidemand (født 14. august 1814 i Mandal, død 8. august 1876 i Christiania) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra norsk nasjonalromantikk på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferden i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også Haugianerne (1852).
Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.
Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst (1838) som på Fearnley og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.
Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet Napolitansk fisker (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: Eventyrfortellersken (1844), Søndagskveld i en hardangersk røkstue (1843), Gudstjeneste i en norsk landsens kirke (1845).
Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817-1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg Haugianerne (1848 og senere).
I 1848 hadde Tidemand og den 11 år yngre Hans Gude fått bestilling fra Christiania Theater om tablåer. Brudeferd i Hardanger er et slikt, og det ble urframført våren 1849 til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.
1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.
1860- og 70-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris 1867, ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf. Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.
Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.
1814 - 1876 (61 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt