- Finner du noe av interesse ? -














En database med slekt, bilder, historier etc. med tilknytning til Hemne-distriktet

Notater


Treff 12,151 til 12,191 av 12,191

      «Forrige «1 ... 240 241 242 243 244

 #   Notater   Linket til 
12151 www.tronder.org Kilde (S251)
 
12152 www.warholm.nu/Konungar Kilde (S497)
 
12153 www.worldvitalrecords.com Kilde (S174)
 
12154 Ytreberg sier at Molschou først bodde i lensmann Irgens hus.
Molschou fikk utmålt grunn i byen i 1806 og bygde sitt hus av bygningstømmer som han hadde fått utmålt fra Kongens skog i Målselv.

(forum.arkivverket.no) 
Moltzau, Morten Mortensen (I68197)
 
12155 Ytterøy ? Jørstad, Bereth Maria Haagensdtr. (I149767)
 
12156 yvjohans a online Kilde (S1567)
 
12157 Zizel... Kvalholmen, Sissel Olsdtr. (I15387)
 
12158 [melding mangler] Kilde (S364)
 
12159 Åpnet i 1881 butikk i Sundet og drev den til 1917. I 1900 kjøpte han Ø.Tynsåk og i 1906 for 16000 kr solgte han gården til sønnen Ivar Alexander Hanssen Brandt.

I 1926 ble hovedbygningen flyttet fra Tynsåk til Sundet og bygd på. Bygget slik det står i dag består av hovedbygget fra gullverket men påbygd flere etasjer.Dagens 1 etasje er fortsatt 2 etasje fra hovedbygget på verket...

Han overdrog 1 i 1949 butikken til sønnen Hans Henrik Brandt.

Han begynte butikk i gamle Sundt-gården i Sundet, deretter i Stefferud gården. Samtidig kjørte han varer til Gladbakk og butikken der.Han bygde til slutt Brandte gården i Sundet som Anniken nå eier. Han døde hos sin datter på Frilset, Anne Marie. Han ble blind på sine gamle dager,Han haltet pga polio som liten"Han fekk polio som 12 åring, og låg til han var 16 år.Han lånte bøker og leste,da han var 16 år drog han til Oslo og tok eksamen ved Seminaret(Lærerskolen).Han var omgangslærer noen år"

Han kjøpte også gården Tønsaker(mellom Skovsette og gymnaset) som sønnen Jacob Hermann fikk, han bodde også der en kort periode.Han var kjent for å være kvikk av seg, og i butikken i Sundt-gården vardet en luke i gulvet bak disken, hvor det ble oppbevart varer. "ett øyeblikk sa Brandt, han faldt i kjelleren"
Han hadde også Gløabakk som Ivar Aleksander fikk. Hans femte barn Maren Catrineble gift med dyrlege Laache og bodde i Laache toppen.

Se Eidsvoll BB s.516 bind I 
Brandt, Hans Christian (I97365)
 
12160 Årbok for Fosen Kilde (S707)
 
12161 Åreforkalkning Selven, Peter Andreas Olsen Myren f (I15101)
 
12162 Årstall på gravsten er feil. Han er født 15-09-1914 Hjorthol, Ivar Larsen (I46059)
 
12163 Årstallet som er angitt i Gravminner, 1971, men det må være feil, hvis han døde i 1980. Hansen, Fridtjof Kristian Mjønes f (I40027)
 
12164 Åstum 1862 Rasmusdtr., Ane (I29674)
 
12165 Åstum i 1887.
Finnes ikke i ft 165 og 1875 for Hemne 
Amundsdtr., Marie (I32173)
 
12166 Åstum til 1868. Bjerkan, Anders Torgersen Aastum f (I9256)
 
12167 • Butikkjomfru hos "Brændevinshandler" Peter Elias Udnæss i Fjordgade 47/49, Trondheim i 1875.
• Var ei stund "trise" (kvinne som arbeider i byssa) på D/S Kristiansund.
• Pike på Møllerup hotell i Kristiansund ca. 1878.
• Landhandlerske på Hellandsjøen fra 1887.

K.T. 
Lambine, Marie Magdalene Olsdtr. (I37852)
 
12168 «..1 tylde øl och et glas brendeVin..»
Etter alt å døma var det kontinuerleg gjestgjevardrift i Salhus utover 1500- og på 1600-talet. Sal av øl og brennevin gav truleg mest inntekter. I 1706 heiter det at udi Salhuus tappis undertiden 1 tynde øl och et glas brendeViin for de Reisende. Sakførar Johan Simon Cramer sikra seg i 1749 privilegium frå stiftbefalingsmannen over Bergen stift til å stå for gjestgjevardrift i Salhus. I løpet av nokre år fekk han sett opp nye bygningar og gjort naudsynte utbetringar. Ei forordning frå 1757 påbaud kongeleg løyve til gjestgjevardrift, noko Cramer sikra seg året etter. Han fekk tilby mat, drikke og overnatting. Øl kunne bryggjast på staden, men framstilling av brennevin var strengt forbode. Drifta måtte ikkje føra til noget Fylderie og Tidsspilde for Bonden eller Andre.

Etter at Cramer døydde i 1766 blei gjestgjevarstaden auksjonert bort. Forutan det store gjestgjevarhuset fanst drengestove, ein mura kjellar, eit hønsehus, to eldhus, smie, fjøs med låve, kalvehus, smaleflor og tre utløer. Nede ved sjøen stod eit stort bygningskompleks med sjøbuer og bustader over, samt eit naust. Buene vart truleg brukte til sildesalting.

( https://digitaltmuseum.no/011085442811/gjestgjevariet-i-salhus ) 
Cramer, Johan Simon (I169638)
 
12169 «De som falt» av Eirik Veum / 2009:
Legions-Rottenführer i Den Norske Legion (side 139):

Kaare Størseth *30 september 1921 på Orkanger
Han døde på det tyske feltlasarettet i Krasnoje Selo, Russland den 26 09 1942
Gravlagt på krigskirkegården til 2.SS-Infanteribrigade ved St. Petersburg 
Størseth, Kaare (I136037)
 
12170 «Død efter Barselseng» Petersen, Petra Katharina Schulerud f (I147512)
 
12171 «Eidsvold» og søsterskipet «Norge» lå ved havn i Narvik da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Skipet hadde akkurat lettet anker da det ble møtt av tyske krigsskip som angrep Norge i det tyskerne kalte Operasjon Weserübung. En tysk forhandler ba om at skipet ble overlatt til tyskerne da han sa at de var kommet som venner. Etter å ha rådført seg med skipssjefen på «Norge» gjorde kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch skipet klar til kamp. Imidlertid ble forberedelsen til dette observert av tyskerne, og «Eidsvold» ble truffet av tre torpedoer fra det tyske skipet «Wilhelm Heidkamp» før hun selv rakk å åpne ild. «Eidsvold» med 175 mann gikk ned, bare seks av dem overlevde. Dette var innledningen til slaget om Narvik.
Det meste av restene av «Eidsvold» ble hevet på 1960-tallet. Ankeret står utenfor Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik, og skipsklokka er på Karljohansvern i Horten

(Wikipedia) 
Willoch, Odd Isaachsen (I128510)
 
12172 «FORTEGNELSE
over hvad Ingebrigt Sødahl bekom i skaalegave den 18de April 1832.»
For alle ektepar som gav, er berre mannen nemnt, liksom berre brudgommen. Øvst på lista står «Brudgommen Fader» og «Brudens Fader», som begge gav 10 spesidaler. Bror til brura gav 3 Spd., elles skifta det mellom l og 2 Spd., somme med l til 3 ort i tillegg til l daler. For dei nærskylde, for­eldra og brørne, er lista summert op til 34 Spd. Så kjem onklar, søskenborn og tremenningar, heile rekkja nedover, i alt 68 namn. Med kvinnfolk og ungar må det vel ha vore 150 menneske eller meir i bryllaupet. På gavelista er og nokre som er «Intet skyld» med brudeparet, mell. a. «Fourer Kristian Moe», den einaste som har tittel til namnet.
I alt vart det i dette bryllaupet gjeve i skåla 106 Spd. 3 ort og 5 sk. Det var nok ein bra sum den gongen.

(HENRIK SØDAL "I GAMMELTIDA") 
Sødal, Ingebrigt Larsen (I16722)
 
12173 «Lorents Knudsen Schanke begraven den 14 Oct gammel 56 aar». 5 -------------------- «D. 12 April blev Lorentz Knudsen Schancke og Maritte Johannisdatter trolovede. Caverende Jens Pedersen Schanke, Peder Kuraasen. D. 15 Maji bleve de Copulerede». Lorentz var først arbeider i gruven og deretter røstvender i 33 år. Han var så vedpakker ved hytten (Statsarkivet i Trondheim, Rkob.v, 8.8.1., resolutioner ---, 11.09.1766). Lorentz falt ved hytten og ble sengeliggende. Han døde i 1764 kun 56 år gammel. -------------------- DIS-slektsforum, om slekta, se ganske langt ned:

http://forum.arkivverket.no/topic/163433-78092-carl-johansen-kiempe-og-fru-ingeborg-i-trondheim/

(geni.com) 
Schancke, Lorentz Knutsen (I142059)
 
12174 ¶Hentet fra Årbok For Namdalen 1971 s.153-159:

Johan August Buchholdt var til å begynne med handelslærer i dengang den danske by Flensburg, i dag en nord-tysk by like ved den nåværende grense mellom Tyskland og Danmark.

Man kan undre seg over hva som får en mann til reise til Norge i 1809. Norge var den gang under engelsk blokade hvor hungersnød og armod var virkeligheten. Svaret kan være kongelig kaper brev (sjørøveri) Vil forsøge finne spor i det danske kaper register for perioden eller om noen kan hjelpe meg sjekke dette i Trondheim hvor det også ligger er kaper register. (det man søker er enten skipper Mathias Helmer Lundgren Lundgren eller ogå Johan August). De første år i Norge bodde Johan August i Bodø som den gang var "kaper stasjon" og jeg mistenker Johan August gjorde sin lykke som sjørøver med tilatelse fra danske kongen til å kapre engelske skip på vei til og fra Murmansk (tror dette kaper brev var udstedt til skipper Mathias Helmer Lundgreen)

Men som kjent var det en urolig tid. Fra 1793 til 1815 raste Napoleonskrigene så å si i de fleste av Europas land. Og unge menn var jo i en særlig utsatt stilling i og med at de med eller mot sin vilje kunne bli innrullert som soldater i hæren. Tanken på dette med soldatlivet huet nok ikke Johan August noe særlig, eventyrlysten spilte vel også en Viss rolle,ung som han var, og i slutten av året 1809 rystet han, bokstavelig talt, fedrelandets støv av føttene. Sammen med skipper Mathias Helmer Lundgren reiste han like godt til Norge - til Trondheim.

Denne selvsamme skipper Lundgren startet senere det kjente trondheimsfirma som etter hans død og i senere år gikk under navnet ”Lundgrens enke”. Johan August Buchholdt ble i første omgang ”utliggerborger” ved Hundholmen Faktori ved Bodø. I årene 1802-1803 ble nemlig ”Trondhjemske Handels-og Fiskerietablissement” opprettet på det gamle borgerleieHundholmen. Faktoriet drev særlig med kjøp av fisk og tilvirkning av fiskevarer for eksport til utlandet. Men for å kunne selge finere varer,bl.a. brennevin, måtte han i den tid følge bypriviligene være borger av kjøpstaden, dvs. Trondheim for det nordenfjeldske Norge.

Og slike borgerleier måtte helst ligge i nærheten av sjøen Handelsbrevet til slike utliggerborgere, eller borgere av Trondheim som de også ble kalt, måtte utstedes av Trondheims magistrat og var noe kostbarere enn den kongelige bevilling som landkremmere

kunne få mot en årlig avgift på ca. 3 riksdaler.

I 1812 var Buchholdt en kortere tur i Trondheim. Og 15.mars 1814 kjøpte han så handelssentret Risvær på Namdalskysten og flyttet dit. Året etter , den 9.juni 1815 , giftet han seg med Birgithe Christine Sofie. Hun var født i 1791 og datter av kjøpmann Matz Jenssen i Trondheim.

Etter 11 år solgte han handelsstedet Risvær og kjøpte Værum gård i Kolvereid, dit han og familien kom den 25.september 1825. Han var en tid ordförer i Kolvereid.

Johan August Buchholdt
Født: 28. mar 1792 - Haderslev, Sønderjylland, Danmark

Død: 22. mai 1864 - By, Skogn, Nord-Trøndelag, Norge

Foreldre: Helmer Buchholz, Anna Marie Buchholz (født Monclair)

Kone: Birgithe Christine Sophie Matzdatter Jenssen 
Buchholz, Johan August (I173160)
 
12175 Ød 19de martij, havde tilladelse kongl at vies i huuset og for hvilken prest de melde, han fremviste skiftebrev med kongl tilladelse at skifte med sine forældre, hvilket var underskrevet af Frideric Redeling Ross og Jens Kaasbøll Brodtkorb, Eilert Christian (I70846)
 
12176 Ødegård ved giftermål.
Forlovere:
Halstein Hammer og Jon Lykken 
Familie F13193
 
12177 Øden 29de maij, efter kongl dispensation blev viet i huuset paa Holden Meldahl, Ole Gerhardus Melchiorsen (I69765)
 
12178 ØDennis gikk på idrettslinja ved Heimdal videregående skole med boksing som særidrett. Mange mente han var et Norges største talent på sin alder, og var tenkt som en mulig kandidat til OL i 2008. På merittlista har han fire NM-gull og har blitt kåret til årets bokser flere ganger. I tillegg er han også tidenes yngste Norgesmestre for juniorer. Men å bli best i en idrett krever maksimal innsats, og treneren Randolf stilte store krav. Det var her Dennis snart måtte gjøre et valg, om han virkelig ville satse fullt på boksingen for å bli proffbokser. Dennis hadde nemlig flere talenter, blant annet innen musikk. Han rappet i gruppen Local Young Ones sammen med vennene Emil og Gleb. Dennis kunne sitte på rommet sitt i timevis foran PC-en. Han skrev tekster og laget beats, og gruppen opptrådde ofte på konserter sammen med andre rap-grupper i Trondheim.
(Kilde NRK) 
Chagula, Dennis Krangnes (I70257)
 
12179 Øfredagen efter dom 12 post trinit, hvilche hafde kongl tilladelse at vies hiemme i huuset Beier, Hans (I68625)
 
12180 ØInscription:
WASHINGTON
TEC 4 WOMEN'S ARMY CORPS
WORLD WAR II 
Kaurin, Inez Johanne (I71464)
 
12181 Øistein Saksvik (7.1.1925 i Strinda- 1998) var en av Strindas beste idrettsutøvere gjennom alle tider. Han var både friidrettsutøver og skiløper. I friidrett fikk han alt 20 senior-NM på 5000 m (5), 10 000 m (4), terrengløp (5) og skogsløp (6) i perioden 1950–60. Bare Knut Hjeltnes har like mange NM for menn. OL-deltaker i 1952. Satte i alt 11 norske rekorder i baneløp. 1 langrenn NM i stafett i 1953.
Han var medlem av Ranheim Idrettslag.

( strindahistorielag.no ) 
Saksvik, Øistein (I149191)
 
12182 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Blunck, Øivind (I143748)
 
12183 Øren ved giftermål
Enke før 1767 
Aunet, Berit Larsdtr. (I68018)
 
12184 Ørland i 1865 Hegge, Peter Lemek Michalsen (I147815)
 
12185 Øverbakk ?? Aasgaard, John Johnsen (I31618)
 
12186 Øverskou ? Pedersen, Nils (I68017)
 
12187 Øyen ? Vinjefjellet, Johan Olsen (I22294)
 
12188 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Djupedal, Øystein Kåre (I141929)
 
12189 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Orten, Øystein (I168233)
 
12190 Øystein Øien f 1913 Kilde (S117)
 
12191 Øyum Pettersen, Paul (I48851)
 

      «Forrige «1 ... 240 241 242 243 244