Denne siden finnes på "hemneslekt.net/5/

Hva er slektsgransking?
Slektsgransking består i å samle opplysninger om personer som tilhører bestemt slekter.
Slektsgranskeren ønsker å finne ut hva disse personene het, når de levde og hvilket slektskapsforhold de hadde til hverandre. Navn og årstall er den enkleste form for slektsgransking. Et annet ord for slektsgransking er genealogi.
Ikke bare navn
Slektsgransking kan være mye mer. Du kan få mange flere opplysninger om disse personene: hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt til konge og øvrighet, om de holdt seg på lovens rette side, om de kranglet med sine naboer - og mye, mye mer. Slik fører slektsgranskingen deg til menneskene bak navnene, og setter dem inn i en historisk sammenheng.
Kildene forteller
Jo flere opplysninger du ønsker, jo flere kilder må du undersøke. Det er kildene som forteller deg det du vil vite. Det finnes en mengde kilder slektsgranskere kan gjøre seg nytte av, og det er nesten utrolig hvor mange opplysninger de kan gi oss.
Opplysninger om alle
Kildene forteller om både høy og lav. Embetsmenn, borgere og bønder, tjenestefolk og arbeidere, husmenn og fiskere: alle ble døpt og konfirmert, de giftet seg, fikk barn, døde og ble begravd. Dermed er de skrevet inn i kirkebøkene. Og uten forskjell er de innført i folketellingene. I utgangspunktet kan derfor alle finne opplysninger om sine forfedre langt bakover i tiden.
Forfedre eller etterslekt
Det er to hovedmåter å drive slektsgransking på:
 - Starte i nåtiden og følge slekten bakover i tid. Dette er som regel enklest og passer best for en nybegynner. De fleste slektsgranskere starter med dette.
 - Starte med en person eller et ektepar i fortiden og føre slektslinjene framover mot vår egen tid.



 

Her finner du lenker til hjelp i slektsforskning.

Starte med slektsforsing - Film fra Riksarkivet.

Førstehjelp for slektsforskere - Generell innføring for slektsforskere. Fra Norsk Slektshistorisk Forening.

Ti tips for slektsforsking på Internett - Gode råd fra DIS Norge

Digitalarkivet - Arkivverket sitt tilbud av digitaliserte, søkbare kilder. Folketellingene av 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910, og mange andre kilder. Fint debattforum, kurs i gotisk skrift på nettet og ordliste over gamle ord bl. mye annet.

Registreringssentral for historiske data - Registreringssentralen for historiske data, Universitetet i Tromsø. Kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller og matrikkelsamlinger.

Familysearch - Slektsdatabase på engelsk fra Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med et stort antall registrerte personer fra 1700-tallet og fram til i dag.

Forening for Databehandling i Slektsforskning (DIS) - Etterlysninger, oversikt over slektsprogrammer til å registrere funnene, genealogiske ressurser, minikurs for ferske slektsforskere.

Lag Slektsbok
 

Slektsprogrammer

hemneslekt.net/1/
  - Min egen søkeside som oppdateres av og til.